Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/76

Den här sidan har inte korrekturlästs
52
Motioner i Första kammaren, Nr 153.


konflikter, og at den nye lov ikke har gjort nogen innskrenkning i denne streikerett. Streik i hvilkensomhelst form må derforansees undtatt fra boikottbegrepet i lovens § 1 punkt 9. - Subsidiært hevder saksøkte at den omhandlede boikott under enhver omstendighet efter lovens bestemmelser ikke er rettsstridig. Retten kan ikke være enig med saksøkte i at loven ikke finner anvendelse på boikott, som foretas efter lovens ikrafttreden t1l støtte for en tidligere opståt konflikt. Loven har i § 6 a bestemt at boikott 1 anledning av arbeidsforhold er rettsstridig i de i paragraffen nevnte tilfeller. Den inneholder ingen bestemmelse om at en boikott, som efter lovens eget innhold er å anse for rettsstridig, ikke rammes av loven, når man lar de boikottforanstaltninger, som oprindeligt er truffet før lovens ikrafttreden, uforandret bli stående ved makt og således oprettholder deres effektivitet efter dens ikrafttreden. -, - At loven inneholder visse bestemmelser (f. eks. § 6 a, 1 a, 1 d, 3 og 4 b\)= som bare vil kunne finne anvendelse overfor boikottforanstaltninger som gjores efter lovens ikrafttreden, gir ikke grunnlag for den slutning, at loven skulde ha ment, at en boikott, som den selv betegner som rettsstridig (§ 6 a, 1 b og c), ikke rammes av loven,. når den oprettholdes efter lovens ikrafttreden. Uten uttrykkelig bestemmelse derom i loven har man ingen hjemmel for å undta en sådan fortsatt boikott fra lovens virkeområde. Lovens forarbeider gir heller ikke uttrykk for at lovgiverne har hatt en annen opfatning. - Efter hvad der i saken er oplyst, anser retten det for godgjort at saksøkte har latt alle boikottforanstaltninger, som var foretatt før 1. august 1933, bli stående ved makt, og derved har tilsiktet og gjennemført boikottens uforandrede fortsettelse efter lovens ikrafttreden. De saksøkte har også under henvisning til grundlovens § 97, hvorefter ingen lov kan gives tilbakevirkende kraft, hevdet, at boikottdomstolen efter denne bestemmelse ikke har adgang til å erklære betingede sympatistreiker, som de saksøkte har positiv hjemmel for i tariffavtaler, for rettsstridig boikott, før disse er utløpet eller fra det tidspunkt de kunde være opsagt. Retten finner det om dette spørsmål tilstrekkelig å bemerke, at der mellem parterne i nærværende sak ikke foreligger någet kontraktsforhold. Selv om gjellende tariffavtaler i og for sig hjemler tariffmessig rett for den ene part til å. erklære betinget sympatistreik likeoverfor den annen tariffpart, kan grl. § 97 ikke antas å være til hinder ior, att loven åpner adgang til å erklære et sådant betinget sympatistreikevarsel som rettsstridig likeoverfor en utenfor kontraktsforholdet stående tredje mann (saksøkeren), når varslet finnes å måtte bedømmes som en overlor ham foretatt boikotthandling. -Det som da først blir å avgjøre er om de forskjellige boikottforanstaltlnnšger, som der 1 saken er spørsmål om, faller inn under lovens boikotte rep. Det er på det rene og erkjent av saksøkte, at de avertissementer og løpesedler som er u-tferdiget av forbundet og dets avdelning i Stavanger og Stavanger Faghge Samorganisasgon og som inneholder en meddelelse om at saksøkerens varer, sjø- og landtransport samt lastning og lossning av Yafel 1111 Og fra saksøkeren er "blokert", inneholder en boikott som faller mn under lovens § 1 punkt 9.