Arbeidet blev i-henhold hertil gjenop-tatt-ved alle de bedrifter, som
var stanset 27. mai på grunn av sympatistreiken, med undtagelse av
arbeidet ved Kistefoss. "
l skrivelse av 3. august underrettet Norsk Transportarbeiderforbund
om at det tok tilbake sin opsigelse av 13. mai til betinget sympatistreik,
undtagen for Kistefoss Træsliberi, hvor sympatistreiken står ved makt.
I møte hos riksmeglingsmannen den 14. august meddelte
Landsorganisasjonen at riksmeglingsmannens forslag var vedtatt.
Papirindustriens Arbeidsgiverforening fremla skriftlig svar sålydende:
"Papirindustriens Arbeidsgiverforening vedtar riksmeglingsmannens
forslag. Med hensyn til Kistefoss Træsliberi finner P. A. F. at den
fortsatte sympatistreik er i høieste grad urimelig efter at bedriften under
meglingen på foranledning av riksmeglingsmannen har strukket sig så
langt som allerede inngående avtaler muliggjør. P. A. F. anser den
fortsatte sympatistreik hvilende på ulovlig grunnlag og beklager de
distrikter som blir utsatt for en sådan fremgangsmåte fra Landsorganisasjonens
side."
Volan uttalte i anledning av arbeidsgivernes anførsel om den fortsatte
sympatistreik ved Kistefoss Træsliberi, at Landsorganisasjonen henholdt
sig til Arbeidsrettens dom, hvorved sympatistreik var kjent lovlig.
Kistefoss iverksatte derefter i begynnelsen av september hugst i sine
skoger i Torpa, N. Land og Søndre Aurdal. Det er oplyst at sko-gsdriften,
da stevningen blev uttatt, beskjeftiget 74 mann. Mannskapet til
skogsdriften blev antatt av Kistefoss skogsbestyrer, Lundesgaard. Han har
som vidne forklart, at der før arbeidets igangsettelse blev gjort
henvendelse til ham bl. a. fra 7 i Fluberg boende skogsarbeidere, som var
medlemmer av Skog- och Landarbeiderforbundet, og som tidligere hadde
arbeidet ved Kistefoss skogsdrift om à få arbeide. Han gav dem tillsagn
derom med oplysning om hvilken betaling de vilde få efter de av
Skogdriftsforeningen fastsatte normallønninger.
Det blev avtalt at de skulde møte frem den 4. september i skogen i
Søndre Aurdal. Denne dag ringte imidlertid formannen i avdelingen,
Høitomt, til skogsbestyreren og sa at de ikke kunde få lov til å ta dette
arbeide. Senere på dagen kom formannen i Bygdesammenslutningen,
Petter Sveen, til skogsbestyreren og sa at han gjerne vilde konferere med
Landsorganisasjonen om dette og bad om utsettelse med tiltredelsen av
arbeidet. Skogsbestyreren mottok derefter en skrivelse fra Petter Sveen
av 6. september sålydende: "Efter konferanse med Arbeidernes faglige
Landsorganisasjon og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund meddeles
herved at disse for tiden ikke finner å. kunne fravike sitt tidligere inntatte
standpunkt med hensyn til krav om oprettelse av tariffavtale for driften
i Kistefoss skoger."
Petter Sveen har forklart at han efter sin konferanse i Oslo meddelte
de angjeldende arbeidere at de ikke burde møte i Kistefoss skog og
resultatet blev at de 7 arbeidere ikke tok det tilbudte arbeide.
Den 29 september blev der forgjeves holdt et meglingsmøte hos
riksmeglingsmannen i anledning av konflikten. Den følgende dag sendte
Arbeidernes fagliga Landsorganisasjon en skrivelse til
Arbeidsgiverforeningen, hvori den bekreftet sin villighet til à forhandle eller megle om
løsning av den pågående konflikt ved Kistefoss på grunnlag av at
Kistefoss forpliktet sig til à oprette overenskomst med Skog- og
Landarbeiderforbundet og således at hvis enighet ikke opnåes under forhandlingen blir
tvisten å avgjøres av en voldgiftsmann som opnevnes av
riksmeglings
Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/88
Den här sidan har inte korrekturlästs
64
Motioner i Första kammaren, Nr 153.