mannen. Det tilføies at forutsetningen er at overenskomsten gjøres
gjeldende for neste driftsår (altså 1934) og at bedriften anvender de tidligere
arbeidere i den utstrekning som kreves utan hensyn til om de er
medlemmer av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund eller ikke.
Saksøkeren gjør gjeldende at den i saken omhandlede sympatistreik -
nedleggelsen av arbeidet eller rettere undlatelsen av à gjenopta arbeidet
ved sliperiet - efterat enighet om ny tariffavtale for træindustrien var
opnådd 14. august 1933, ikke kan betraktes som nogen ordinær streik og
heller ikke som fortsettelse av den tidligere til støtte for konflikten i
Randsfjorddistriktet erklærte men ophevde sympatistreik.
Arbeidsnedleggelsen er en ny, selvstendig sympatistreik med et annet og eneste
formål: à støtte kravet om tariffavtale for selskapets skogsdrift i dets egne
skoger.
Saksøkeren mener at der i virkeligheten ikke foreligger nogen
interessekonflikt mellem selskapet og Norsk Skog- og Landarbeiderforbund,
idet der ingen var ved skogsdriften som hadde forlangt overenskomst
med forbundet og heller ingen streik var iverksatt ved skogsdriften. Der
var følgelig ingen lovlig adgang for Skog- og Landarbeiderforbundet til å
blokere selskapets skogsdrift ved å opfordre eller tilskynde sine
medlemmer til ikke à ta arbeide ved skogsdriften. Og ihvertfall kunde en
sådan blokade ikke lovlig foretas uten samtykke av boikottdomstolen, jfr.
Iovens § 6 a, 1. d.
Saksøkeren hevder videre at sympatistreiken ved træsliperiet er
iverksatt till støtte for denne rettsstridige blokade, og som følge derav må
ansees som ulovlig.
Forøvrig mener saksøkeren at arbeidsnedleggelsen ved sliperiet ikke
er en streik i lovens forstand, men i virkeligheten en boikotthandling, som
alene er gitt skinnet av å. være en sympatistreik for derved å omgå lovens
bestemmelser om boikott. Den må derfor bedømmes som en boikott, og bør
som sådan erklæres rettsstridig, fordi den virker utilbørlig, og fordi der
ikke er noget rimelig forhold mellem den interesse som skal fremmes ved
boikotten og den skade som den vil føre med sig.
Med hensyn til den betingede sympatistreik bemerker saksøkeren, at
den utvilsomt er en boikotthandling, og at boikotten må anses
rettsstridig på det samme grunnlag som er gjort gjeldende for sympatistreikens
vedkommende.
Retten skal bemerke:
Efter de foreliggende oplysninger må retten gå ut fra, at arbeidernes
organisasjoner allerede for 1933 har villet haoverenskomst for Kistefoss
skogsdrift, og at kravet herpå i tidligere år har vært frafalt alene fordi
Kistefoss avgav erklæring om, at der ikke vilde bli iverksatt drift. I
ethvert fall er det på det rene at Landsorganisasjonen under
forhandlingene hos riksmeglingsmannen i juli 1933, da Kistefoss skulde gjenopta sin
skogsdrift, forlangte at der nu skulde oprettes tariffavtale mellem
Skogog Landarbeiderforbundet og Kistefoss. Da kravet ikke blev
imøtekommet fra Kistefoss side, erklærte Landsorganisasjonen og
Papirindustriarbeiderforbundet at arbeidet ved sliperiet ikke vilde bli gjenoptatt for
en ordning med hensyn til skogsdriften var istandbragt. Det er på det
rene at Skog- og Landarbeiderforbundet representerte arbeidere, som
tidligere hadde hatt beskjeftigelse ved Kistefoss skogsdrift, uten at det er
oplyst noget om hvorvidt disse organiserte arbeidere utgjorde et flertall
av det nødvendige skogsmannskap.
Bihang till riksdagens protokoll 1934. 3 saml. .\r 153. 5
Sida:Rd 1934 C 16 3 2 FK motioner 147 261.djvu/89
Den här sidan har inte korrekturlästs
Motioner 12 Första kammaren, Nr 153. 65