putationis. 20: 14, 15. b) lösa ur fån- genskap: e captivitate redimere. 1. man (at prim markum), 28: 6. c) lösa pant: pignus redimere. 1. festu aigur, 63: 1. d) lösa intaget fäkreatur: pecus suum in alieno agro captum redimere. Vide Ut loysa. Cfr. Atr loysa. e) gifva lösen för gengärd till biskopen: pecuniam ci- bariorum loco episcopo pendere (cfr. Lausn). Hist. 5. 2) gifva aflösning: ab- solvere peccato. Hist. 5. * (lösa)
Loyski, n. en genom hårets afryc- kande blottad del af hufvudet: pars ca- pitis crinium evulsione calva. 19:32. et not. 79; 62.
Luf, n. lof, tillåtelse: venia. 6: pr; 55, 57. Cfr. Haim luf. *6 (lof)
Lufa, v. a. 1) gifva lof, tillåta: permittere. 6: 1, 2; 7: 2; 25: 3; 65. 2) lofva: promittere. Hist. 1. Cfr. Ut lufa.
- 6 (lova)
Luka (part. pass. f. acc. lukna), v. a. 1) stänga: claudere. Vide Atr luka. 2) innesluta: includere. lukin aign, i. e. terra quae non adiacet publicae viae. 64. *6
Luka hagg, n. slag, som ej medfö- rer blodsutgjutelse: ictus, qui non ad- fert effusionem sanguinis. 19: 31. )( sar, 19: 5. verpa berpr mip -gum, 19: 5, 35. Origo prioris partis h. v. incerta est. Isl. lúka idem significat quod lofi, quam- obrem luku hagg posset verti: ictus palma inflictus (cfr. Ih. Gloss. v. lofve); ac forte talis fuit propria h. v. signifi- catio. Sch. (Gutalag, pag. 202.) credit l. dici a luka, claudere, ut sit ictus, qui nullam aperturam cutis adfert; cui de- rivationi tanto minus adsentire possum, cum ictus non possit dici claudere cutem.
Lukka, v. a. locka: pellicere. l. do- tur mans &c. til festur, 21: 1. *6 (lokka)
Lund, f. sätt: modus. Vide Samu- lund. *
Lustin, vide Lysta.
Luta, v. a. lotta: sortiri. Hist. 1. *2
Luta dagr, m. den dag, då delning sker: dies, quo fit divisio. 26: pr.
Luti, m. andel: portio rata ad ali- quem pertinens. 3: 1; 20: pr. Cfr. Hafuþ luti.
Lutin, vide Liauta.
Lutr (gen. lutar, pl. acc. lutu v. luta), m. 1) lika del, lott: pars aequalis. giera (kirkiu) af niu lutum, i. e. de iis quae, decimis pensis, ei restant. 3: 3. tveir lutir )( pripiunger, 7: 1; 17: 4; 23: 2. pripiunger ... an l. . . . ok an &c. 8: 2. priggiu lutu errato, ut videtur, scriptum est pro pripia lut, i. e. pripiung, 20: 14. attundi l., 19: 38; 24: 4; Add. 5: 1. ti- undi 1., 7:2. 2) andel: portio rata ad aliquem pertinens. 3: 3, 4; 29. skilia til lutar, 26: pr. Cfr. Hafup lutr. 3) pl. arf: hereditas. af allum lutum, 20: rubr. liauta lutu, hafa lutu lutna, 14:2; 20: 3. iem ner at lutum, 20: 12. bipa luta senna, 20: 1. gypa sik til luta, i. e. ad ius capiendae hereditatis. 20: 14. skil- der vipr lutu, vara i lutum ok i lagum mip nipium, 20: 13. qvinna lutir, 19: 38. not. 9; 20: 10. 4) sak: res. i v. at al- lum lutum, 3:3; 5: pr.; posteriori loco male vertit Germ. interpres: an allen erpteylen, II. 5: pr. *
Lykil, m. nyckel: clavis. 36: 1. *6
Lykkia, v. a. tillsluta: claudere. lykt bref, litterae obsignatae, sigillo clausae. Hist. 6. *4
Lynd, f. döljande: occultatio. -dir, pl. (Isl. leyndarlimir), membra occultanda, pudenda. 23: 3. *4 (lönd)
Lypta, v. a. egentligen lyfta; emot- taga: proprie extollere; accipere. l. aip, iuramentum ab adversario accipere. 31. Ita quoque Ih. explicat hanc locutionem, quae tamen forte potius vertenda est: facere iuramentum; quod si ita est, ma- nus iurantium levandae respici videntur.
Lysa, 1) v. a. c. dat. v. acc. offent-
