Sveriges Gamla Lagar/Band I/Den äldre codex af Westgöta-lagen/Kirkiu bolkær

←  I. Den äldre codex af Westgöta-lagen

Samling af Sveriges Gamla Lagar — Band I av C. J. Schlyter, H. S. Collin Äldre Västgötalagen: Kirkiu bolkær (Kyrkobalken)

Af mandrapi  →

Om dop, nattvard och smörjelse, om brott som begås i och nära kyrkan, om tionde, om prästs och biskops plikter.

Kirkiu Bolkær.^[1]

1.

1

Her byriarz^[2] laghbok væsgöta.

Krister ær fyrst i laghum warum þa ær cristna^[3] var oc allir cristnir konongær. böndær oc allir bocarlær biscupær oc allir boclærðir mæn. Varþær barn til kirkiu boret oc beþiz cristnu.^[4] þa scal faþir ok moðer fa guðfæþur oc guðmoþor oc salt oc uatn. þæt scal bæræ til kirkiu þa scal a prést kallæ han skal a kirkiu bole boæ. barn scal brymsignæ firi utan kirkiu. dyr. Siþen scal font wigyæ. prester^[5] barn döpæ. oc gudfaþir a haldæ. gudmoþer til namns sygiæ. prester scal byuþe husu^[6] lengi faþir oc moþer sculu vardvetæ. Hændir þæt sot a vegh oc ma igh til kyrkiu coma. þa scal gudfaþir döpæ^[7] oc gudmoþer a haldæ. i vatn. æn uatn. ær (^[8]til i namn faþurs oc suner oc andæs helagha^[9] þa scal þét .j. kyrkiu. gard gravæ oc arf ***^[10]

2.

***^[11]2ræ æn gengyærd þerra brinder vp. Byscupi scal gengyærd geræ twar næter oc til quels hins þridia. med tolf mannum. sialuer han hin þrættandi. oc han drikki myod oc allir klerkar hans.

3. Af kyrkiu ræt.^[12]

Uerder maþer .i. kyrkiu dræpin þet ær niþings værk. þa er kyrkia al vuighz.^[13] Er þet firi tiu vitrum^[14] þa scal gyuæ byscupe þrer marker firir vilx^[15] oc natter gengerd. En a tiu vittrum. er. at þer hovodtiundaþo. oc uilia kyrkiu vighiæ letæ þa sculu þer. houodtiundæ.

4.

Landbor sculu eigh. houodtiundæ gæræ mer en enu sinni. vten þer uili. eller at þer falli .i. houod syndir.

5.

Værþer altæræ sten lös. þa scal prester byscup uid væræ. eller hetta uid sinum þrim marcum þa sculu bönder giuæ byscupi þrer marcher firi altæræ vixls oc natter gengerð. Oc firi^[16] kyrkiu gærð allen. þrer marcher. firi s[...]^[17] kyrkiu gærd. tolf öra. oc firi stapul tolf öra. Crusszur oc klokchor.^[18] calka oc messufat. þa scal byscuper vighia firi tyundæ. þen. er bo der giuæ hanum oc börn fermæ.

6.

Taker kyrkia. at fyrnass. standæ stulpær. liggia sillir er helt dyrni. oc festiband ligger kamber. hell.^[19] haltæræ^[20] sten. oc altare haui kikya^[21] vixl sinæ samu. þo at hana böte en þessi æru all^[22] hel.

7.

Uerdher kyrkia brutin oc mæssu fat stolen. þet er niþingsværk. þat er niv marcha sak. kyrky. swa hæreþe. sva konogge. §. 1. Varþer in gangit at opnom dorom. þa scal prester. gialdæ^[23] skaþa apter þen sum kyrkia fik til þes er þrer marcher. æru. oc eigh þy meræ at skaþi se mere gör. §. 2. Er grauit vndir syll.^[24] þa skal ecki prester værþæ. §. 3. Spyrs vp scaþi. þa a presti böta þrer marcher. þagher kyrkia hauir^[25] sit alt.

8.

Brender up kyrkia þa skal prester^[26] böta. þrer markær. prester skal 3wardæ framlyvsum. oc þen baklyvsum er tænder. §. 1. Brender .i. kirkiu. scruþer af framlyvsum. gialdi prester apter hvat sum varþ^[27] er til þés þrer mærchær æru. eigh þy meræ at mere se skaþi gör. §. 2. Skil þem .a. bondæ oc presti^[28]. kaller prester. bondi^[29] tende. oc bonde kuaþer^[30] ne vid. byvþer firir sik tylftér éþ. at han tændi. eigh. þa er han hauir svoret. þa skal prester bötæ.

9.

Bær prester messufat hém oc glatass. þer^[31] skal prester þem apter gialdæ sum þer varu. værð. med suornum eþe at þer varu eigh bætri.

10.

Hængir klocka i. kyrkiu falder .i. hovod mannæ. böte sopn firi. niv marchum kirkiudroten iardeghendi en bana far.^[32] §. 1. Falder klockæ rummi nider .i. hovoþ manni. böti sopcn marchum. þrim en han far banæ af. §. 2. Falder .i. hovod presti æller klocchæræ varþi sær sialvar. §. 3. Brester klockæ firi þem. þa ér hvn vgild. §. 4. En annar maþar felli. kloccho niþer bræster hvn viþer er hun værri en þrer marcher böte sum hun ær værð. oc iki mære. en þrer marcher. þo at hun se bættri.

11.

Scill sopn^[33] valdi þer sum flere æru

12.

Værder marder^[34] .i. kyrkiugardhi. dræpin ællær sargheþer.^[35] gialde biscupe þrer marcher. þa skal eighi tiþir uetæ. fyr æn^[36] hauir biscups lof til. num han hætti uid sinum þrim marchum. Biscuper skal viþ sopn mælæ. æn þær viþer þen vihit^[37] uan. §. 1. Værþer maþer lustin .i. kyrkiugarþi. æller .i. har takin (^[38]þa skal eigh prester mæssu sæghia fyr æn han hauir biscups lof til ællar hans lænsprests böte biscupi tolf öra. Æn þer mali. til þæs ær friþ bröt. §. 2. Dylia sopnær^[39] mæn kalla eigh friþ brutin þa skal biscups lensprester se af sopnar mannum tylptar eþ biþia sær sva gud holl oc uatum sinum at þer eigh fridbrut giöt^[40] suat^[41] biscuper a sak. af.

13.

kirkiu gard skal scipæ bolæ mælli slict a bol at gærþe. sum annat. Liggær kirkiugardær alþer4 open. þet er. þriggia marcha sak. þet a biscopér.^[42] Ligger þridiunger vpen. þæt ér siax oræ sak. þæt .a. biscopær. siþan a. hæræd firi balka han^[43] atta örtoghor. Oc e skal kirkiugarþær gilder varæ. baþi vinter oc somar.

14.

Barn þorf kristnu maþer huls.^[44] fyrra scal barn cristna æn man huslæ. þorf maþer oling. ok annar husl. þa skal fyrræ man huslæ æn^[45] olæ. §. 1. Barn far eigh kristnu maþer eigh husl. ællér öleng. ær prester for fallalös. þa ær han sæker at marchum^[46] þrim. viþ biscup oc þrim marchum vid saksöchenden. §. 2. Forfal prests æru æn biscuper hauir hanum buþ sænt oc ær bortfarin för. Annur æn han siukær ligher. Þridiæ æn han þighiændæ mæssu sighir. Fyardæ æn han ær i. sokn farin siukum. at hiælpæ. §. 3. Vr skal mæssufatum fara ok sivkum hialpæ. æn han sivngær æigh þighianda mæssu. §. 4. Skil^[47] þæm a bonda ok prest kallær bondi han forfallalösan. þa scal han væriæ sik a mote mæder siax prestum. at han laghæ forfall fæk.

15.

Prester scal bondæ ola oc bonda kono. bonda svn oc dottor hans ælstæ barn firi. tyunda sin. æn firi hiona^[48] huart er olia scal giui öra tva ok sva firi alla þa mæn eigh tyundæ sin ok öri firi lægher. staþ allum frælsum mannum. þem huls^[49] taca. ok ortogh firi natuaku. Eigh mæra þit fleræ vaki. Eigh^[50] ok flera vaka num prester uili. æller bondi uili. oc þy at þrer nætær liggi. lik inni.^[51] Vill han^[52] lengær læta inni liggia giui örtogh^[53] naat huaria. §. 1. Gæster dör at bonda taki öris mun af fatum hans. oc giui presti firi lægherstad oc örtogh at natvaku. præster ær skyldugher^[54] gest at husla sum bondæ. §. 2. Dör stafkarl. þa a prester pik ok screppu ok ^[55]læghærstad. §. 3. Sitær biscuper innan soknæ far bondi buþ hanum biþær ola sik. þa ær han skyldugher han at ola. haui half mark firir.

16.

Ganger prester .i. sokn annars prests ber .i. bok ok stol ok5 læs iuir folké. þa ær han sakar.^[56] at marchum. þrim. gialdi tolf öræ. biscupi. ok tolf öræ presti.

17.

A acri scal tyundæ scipta. tacher prester. sva sum kiurkiæ ær til vigþ. siþan scal sciptæ .i. þrer lötæ. En a biscopær. Annan a kiurkia. Þridia væslirmæn. §. 1. prester a kuikkæn^[57] tyundæ allan. ok offær þet til cruszu fotæ kombær .a. langafreadaghi.

18.

Bonde. dör .i. sokn. ok uill. annærstagd læghærstað hauæ. þa skal prester lik hans uighia ok til gardsliz fylghia eighi længræ num han uili. þa skal han halvæn læghærstad hauæ. ok haluæn þén prester uiþ liki takær.

19.

Æn presti vill. gipt gyuæ. þet ær tvar skæppur. ællær örtugh pænningæ.

20.

A maþer bol .i. by. aþrum ok far. afsædhum.^[58] þa skal han tyundæ lucæ^[59] presti ok kiurkiu sum bol ligger. ok kirkiugarþi. varþæ. §. 1. Sar man enka aker til byiar. þa skal. præstins tiundæ lætæ aftær standæ. allæn. ællar bort. flytia.^[60] §. 2. Bor bondi a odmarkær. söki.^[61] þingæt kirkiu ær hanum. þykkir næst varæ. æn han vill. sva. §. 3. Eighi ma landboæ^[62] nöghæ at söchia or kirkiu by til annarrær kirkiu.

21.

Æn vaþa bloð comber .i. kirkiugard. þa skal torvu skæræ mæð bloþi oc kastæ ur kirkiugærði. ok kirkiugærþér ær ækki. vskir. þy hældær.

22.

Præster ma ængin man fra kiurkiu vrakæ. num þen biscopær havir forboþét. vrækæ. böndær fridlösæn man. æn þer uilia. Orsaker ær prester vm þat.

---

1. Cum liber de Ecclesiis in cod. A. non habeat propriam rubricam, hanc e cod. H. mutuati sumus.
2. Haec vox ambigua. Apogr. Ups. habet byriär. Cetera byrias.
3. Bur. Ups. et Rask (Anvisn. till Isländskan, Stockh. 1818, p. 5) legunt cristnæ.
4. Hic, ut videtur, primum scriptum fuit cristin, quod tamen ipse scriba emendavit. Bur. Br. et Rask (l. not. 3. c.) legunt cristini.
5. Man. rec. inser. skal.
6. Lege: huru.
7. Infima pars marginis primi folii, erebro Codicis usu, ita fuit lacerata, ut litterae pæ, quaeque in proxime sequentibus verbis cursivis typis sunt impressae, simul perierint.
8. Cfr. not. 7. praeced. Bur. et Br. omitt. til.
9. Cfr. not. 7.
10. Verba: oc arf sunt erasa, et in omnibus apographis omissa. Sequens folium, quod sine dubio a v. taka incepit, est abscissum. Lacuna inde exorta, ex II. KkB. 1–4 completur.
11. Cfr. not. 10. praeced. — Inter ræ et æn scriptum fuit vocabulum quoddam (forsan ær), postea deletum.
12. Br. legit ran. Forsan ita habuit archetypon, quod secutus est scriptor noster. Rectius tamen drap, ut habet Cod. G. Vide not. ad II. KkB. 5.
13. Pro vuighþ. A rec. man. mutatum in vuighd
14. vitnum primum scriptum fuisse videtur; incertum an ab ipso scriba emendatum.
15. Pro vixl.
16. Ultima littera huius vocis i, in folii margine scripta, periit, eodem modo quo verba quaedam fol. I. scripta. Cfr. not. 7. pag. 3.
17. Vox quaedam, a sun vel sum, ut videtur, incipiens, in ipso folii angulo scripta, ita mutilata fuit, ut ne coniiciendo quidem eam restituere possimus. Omnia apographa et Stj. habent sundrug, quod tamen vix probari posse videtur.
18. Pro klokkor. l omissum ipse addidit scriba. Stj, et omnia apogr. legunt klokthor.
19. Omnia apogr. et Stj. legunt heller. Lineolam enim transversam vel apostrophum, quo in hoc Cod. ornatur duplex ll, crediderunt esse notam abbreviatae syllabae er.
20. Pro altæræ. Litt. h deleta, sine dubio a rec. manu.
21. Lege kirkya. Ita quoque a rec. manu emendatum.
22. 60. Ups. et Stj. legunt allir. Cfr. not. 19.
23. Hic, ut videtur, scriptum fuit gialoe; a rec. forsan manu emendatum.
24. Bur. Sk. et Stj. legunt syller. Cfr. not. 19.
25. Ita sine dubio hic fuit scriptum (Cfr. II. KkB. 13); litterae ha vero perierunt (Cfr. not. 16. pag. 4). Quidam hunc locum male intelligens, delevit litteram r in vocabulo mox antecedenti þagher. Br. legit: þaghe kyrkia .. tur; Ups. tage Kyrkia åtur; et sic fere ceteri omnes.
26. Litterae pr, in angulo folii lacerato scriptae, nunc non exstant.
27. Pro værþ.
28. Br. et omnia apogr. legunt prester; at eodem abbreviationis signo omnium casuum terminationes indicantur; in nominativo vero haec vox hic posita esse nequit.
29. Lege: bonda.
30. Pro kuæþer.
31. Adde: þa.
32. Haec videntur esse corrupta. Ex II. KkB. 17. illustrantur.
33. Man. rec. add. a.
34. Lege: mader.
35. hargheþer primum fuit scriptum.
36. Man. rec. add. han.
37. Pro vigit v. vighit. Bur. et Br. legunt vſhit.
38. Ordo verborum turbatus ita est restituendus: böte biscupi tolf öra. þa skal eigh prester — lænsprests. (adde: Biscuper skal viþ sopn mælæ.) æn þer mali etc.
39. Rec. man. mut. in soknær.
40. Rec. man. mut. in giörþo. Potius tamen videtur esse legendum: þer ær eigh fridbrut giört. Cfr. II. KkB. 25.
41. Pro: sua at.
42. Hic sine dubio est addendum: Liggær haluær open. þet ær tolf öræ sak. þet a biscoper. Cfr. II. KkB. 26.
43. Man. rec. emend. ad huarn.
44. Pro husl. Cfr. not. 49. pag. 8.
45. Loco v. æn antea scriptum fuit þorf.
46. Omnia apographa habent marcher. Cfr. not. 28. pag. 5.
47. Scikil hic scriptum; at, punctis litteris ci subiectis, scriba indicavit eas non esse legendas.
48. hans additum, at, sine dubio ab ipse scriba, lineola inductum.
49. Cfr. not. 44. pag. 7.
50. Verbum a sequentis vocalis caussa hic omissum esse videtur.
51. Locus hic subobscurus ex II. KkB. 31. illustratur.
52. huan scriptum, at u deletum.
53. Man. rec. add. firi.
54. skydugher primum scriptu, at l ab ipso scriba add.
55. Lege: at. Cfr. II. KkB. 33.
56. Rec. man. mut. in sækær.
57. Secundum k est deletum a quodam, ut videtur, qui credidit hic esse legendum kiurkæn. Sic quoque legit Sk.
58. Primum afhædhum, ut videtur, scriptum. Incertum an ab ipso scriba emendatum.
59. Omnia apographa et Stj. legunt lutä.
60. Sensus huius loci illustratur ex IV. 21: 64.
61. sökir scriptum, at r deletum.
62. lanboæ primum scriptum, at d ab ipso scriba additum.